Lyd er en analog signaltype, som må omformes til digital form for å kunne behandles av en digital datamaskin. Denne omformingen kalles sampling, og utføres av et apparat kalt en analog/digital-omformer (A/D-omformer).
Et analogt signal er tidskontinuert, det vil si et det kan endre seg kontinuerlig over tid og er definert til ethvert tidspunkt. Det er også amplitydekontinuert, dvs. at momentanutslaget kan anta enhver verdi innenfor et intervall som begrenses av systemets dynamiske område.
For å kunne behandles av en digital datamaskin med endelig hukommelse, ordbredde og regnehastighet, må signalet bringes over i diskret form. Dette vil si at signalet måles på et endelig antall tidspunkter (signalet gjøres tidsdiskret) og med et endelig antall mulige måleverdier (signalet gjøres amplitydediskret). Denne prosessen medfører en forringelse av signalet, som vi ønsker å minimalisere.
Omformingen fra et tidskontinuert til et tidsdiskret signal er en følge av at vi måler (sampler) signalet på et endelig antall tidspunkter. Hvilke verdier signalet antar mellom disse målingene kan vi ikke vite, og signalet er derfor ikke definert mellom samplingstidspunktene. I de systemer vi skal omtale, er tidsrommene mellom målingene konstante, slik at vi kan snakke om en konstant målefrekvens. Denne frekvensen kalles samplingfrekvensen. Hvis vi måler signalverdien 10 000 ganger i sekundet, sier vi at samplingfrekvensen er 10 kHz. Et sentralt spørsmål når vi skal sample et signal, er hvor høy samplingfrekvens vi bør bruke. Åpenbart ønsker vi å benytte en så lav samplingfrekvens som mulig, uten at signalet forringes for mye. Derved begrenser vi datamengden, og dermed kravene til datamaskinens hukommelse og regnehastighet.