next up previous contents
Next: Sampling og rekonstruksjon Up: Akustikk Previous: Lokalisering av lydkilder

Morsomme småting

Cerebral hemisfære-dominans

Hørselsnervene krysses, slik at lyd som kommer inn i venstre øre behandles i høyre hjernehalvdel og omvendt. Det viser seg at ikke- musikere gjenkjenner melodier lettere i venstre øre, det vil si at det meste av behandlingen skjer i høyre hjernehalvdel. Det er høyre hemisfære som tar seg av mønstergjenkjenning, kombinasjonsevne etc. Musikere derimot, gjenkjenner melodier lettere i høyre øre, og det betyr at musikere har lært seg til å oppfatte lyd mest med venstre hjernehalvdel. Venstre hemisfære er sentrum for språk og logikk.

Shepard-toner

Hvis man lager seg en grunntone med overtoner som langsomt faller i frekvens, får man en fallende glissando. Dersom man da langsomt fader ut de dypeste deltonene ettersom deres frekvenser nærmer seg null og langsomt fader inn nye deltoner med høye frekvenser, vil tonen late til å falle i det uendelige. Dette er en ganske pussig effekt.

Differanse-toner

Hvis man spiller to sinustoner kraftig, vil ulineæriteter i overføringsmediet og i øret føre til at vi kan høre en tredje tone med frekvens lik differansen av de to. 500 Hz og 400 Hz vil således gi en differanse-tone på 100 Hz. Det er en utbredt misforståelse å blande dette sammen med beats. Disse to tingene har ingenting med hverandre å gjøre!

Sympatiske vibrasjoner

Hvis man setter f.eks. en streng i svingning, vil lydbølgene kunne indusere en svingning i en streng som er plassert et stykke unna. Dette kalles sympatisk vibrasjon. Effekten er spesielt sterk dersom den passive strengen har en naturlig svingefrekvens (resonans) som ligger nær frekvensen til den aktive svingeren.

En flott demonstrasjon av sympatisk vibrasjon får vi ved å rope ned i et flygel. Hver av delfrekvensene i ropet vil da indusere en svingning i den strengen som har nettopp denne resonansfrekvensen. Siden tangentene på flygelet dekker det meste av frekvensområdet, vil de induserte svingningene i store trekk gjenoppbygge spekteret i ropet, og vi får en vakker etterklang hvor stemmens klang kan gjenkjennes. Dette er faktisk en akustisk versjon av vocoding.

Hardingfela er et annet eksempel, der bordunstrengene (understrengene) svinger i sympatisk vibrasjon med hovedstrengene.


next up previous contents
Next: Sampling og rekonstruksjon Up: Akustikk Previous: Lokalisering av lydkilder

\yvind Hammer
Fri Feb 21 21:39:51 MET 1997