print
thisMAPPING 2: SYNOPSIS
[2. forslag, Zoe Christiansen, 23.10.02]
PROLOG
1
Lyden kommer på i den grafitti overmalte Campingvognen som står
i inngangspartiet i det vi kaller Frontroom. Man hører stemmer innenfra
og fjern musikk. Etter en stund åpner døren seg og en kvinne går
opp mot inngangspartiet til det vi kaller for Middleroom. Hun stopper opp i
åpningsportalen og ser seg tilbake. Lyden og lyset i campingvognen slukkes
brått, samtidig som det heves bak henne i Middleroom. Kvinnen står
nå i silouett, kanskje venter hun? Etter en stund går hun inn i
det opplysteMiddleroom.
2
På den ene siden i Middleroom er en panelbesatt vegg, et slags skur i
hvitt tre. I et hjørne står det kanskje en tv. På skjermen
ses et bilde i sort/hvit; et avpillet tre, grener uten blad som ruskes av stormen,
vi ser det som gjennom et vindu, fra et værelse i et hus. Vi kaller dette
stedet for Det Hvite Rommet. Ovenfor Det Hvite Rommet, på den anden side
av gangen ses 2 oppredde senger. Bak sengene på veggen er det projisert
et stort videobilde av en kvinnes ansikt. Hun ligger på langs, kanskje
i en seng. Hennes ansikt er dekket av svette, som etter et mareritt. Dette rommet
kaller vi for soveværelset. Kvinnen fra campingvognen setter seg på
en av sengene, glatter en pute, legger ansiktet mot den. Etter et par minutter
oppløses videobildet i en sart, gul, flimrende farge.
3
Man hører lyd fra rommet bak. Lyden får oss til å tenke på
et orkester som stemmes. Inngangspartiet er dekket av et stort teppe, rødt
som i et gammelt teater. En mann kommer frem og trekker teppet bort eller river
det ned. Bak teppet er det innerste rommet opplyst.
4
Det rektangulære rommet er dominert av en rekke høye vinduer, som
portaler ut mot andre verdener. I midten, rett foran inngangsportalen, er det
en trapp som fører opp til et vindu som ikke kan åpnes. På
den høyre siden av det rektangulære rommet, på en hvit murvegg,
er det tegnet opp en arkitektonisk skisse på Wagners Baureyth Opera. Foran
tegningen er utøverne plassert på flere platå i ulike høyder.
Mellom dem står monitorer og annet elektronisk utstyr, alt er del av samme
installasjon. Vårt Orkester spiller med både lyd og bilde. Scenariet
og de 7 menneskene er sterkt belyst, nærmest overnaturlig. På de
5 monitorene flimrer samme farge som i det etterlate videobildet på veggen
i barnas soveværelse.
KONSERTEN1 SATS:
WHITE MORNING
[4,5 min]
Musikken starter. Det er sangerinnens stemme som står i fokus. Der er
lite handling i rommet bortsett fra musikken og eventuelle bevegelser i lyset
og i fargenyansene på videomonitorene.
TRANSIT 1
[2 min]
Som en forlengelse av musikkens siste toner trer den kvinnelige danseren ut
fra plassen sin i orkestret. Danserens kropp er som et instrument, musikkens
spor er flettet inn i musklene. Hun danser det kroppen husker. Monitorene er
i bevegelse og akkompagnerer danserens vei over gulvet.
2 SATS: BLIKKET
[4,3 min]
På monitorene ser vi bildet av kvinnen fra soveværelset. Hun står
opp fra en mur, bak henne strekker linjer seg, som en vifte der peker bakut
i tid. Det er kaldt. Kvinnen står helt stille. Av og til ser hun seg tilbake,
som om hun venter på noen. Jeg forestiller meg at celloen nå er
solo instrument, at det er den vi hører. Når 2. sats slutter blir
skjermene tomme. Som et lys som blåses ut.
TRANSIT 2
[2 min]
Denne overgangen starter i mørket. På monitorene ser vi bilder
av hender som rører tastene på lydbordet. De som operer elektronikken
fremheves, enten via lyset eller via monitorene. Av og til flimrer skjermbildet
og et utydelig omriss av en manns ansikt dukker opp. Vi ser aldri ansiktet tydelig.
Når vi tror at vi kan se ham skifter bildet tilbake til hendene eller
bilder av ledninger, knapper og annet elektronikk. Bildet er preget av atmosferisk
støy. Noe som forstyrrer.
3 SATS: GHOST/ANGEL
[4,25 min]
Den mannlige danseren går frem i rommet. På monitorene ser vi for
første gang bilde av danserne. Sekvensen filmes fra bakfra, foran publikum.
En silouett mot de lyse veggene, skygge...
TRANSIT 3
[1 min]
Mannens ansikt kommer frem igjen. Kun monitorene er i bevegelse. Sva støy.
4 SATS: IKKE VÆR
REDD
[2,55 min]
Dobbel solo. Kroppens tolkninger av sangerens stemme. Dette partiet er preget
av patos og det vises i dansernes bruk av referanse til posisjonene som vi kjenner
fra opera.
TRANSIT 4
[2 min]
Bilde av grener som ruskes av stormen. Det er vinter. Bildet er forrykket i
tid så bevegelsene tegner seg som penselstrøk over projeksjonsflaten.
Der er ennå ingen lyd av stormen som snart skal komme.
5 SATS: NIGHTWOOD
[6,19 min]
del 1
Bildene av stormen intensiveres. Rytmen stiger. Lys farer over monitorene som
lyn, en elektrifisering av hele orkestret som kan forsterkes av lyssettingen.
Av og til fades til opptak av cellistens hender eller buens bevegelser over
strengene.
del 2
Bildet av buens bevegelse eksploderer i lys. Den lysende gule fargen og sangen
er nå det dominerende. Monitorene er tilbake som fargeflater.
EXIT