Lyd i datamaskinenDet er vanligvis to ulike måter å arbeide med lyd på i datamaskinen:
- Den ene dreier seg om å spille inn, lage, redigere og spille av lyd.
- Den andre består av en slags synthesizer eller sample-avspiller på lydkortet i maskinen som styres av MIDI fra et keyboard eller et sekvenseringsprogram.
For å spille inn lyd i datamaskinen må vi ha en analog-til-digital konverter, ofte kalt A/D konverter. (En konverter er det samme som en oversetter.) Denne måler det elektriske lydsignalet fra mikrofonen eller et annet apparat og leverer fra seg resultatet av målingene som lange serier med tall. Dette kalles også sampling. Målingene tas opptil 44.100 ganger i sekundet og verdien beskrives med opptil 16-bits. Dette er samme format som lyden i en CD-spiller.
For å spille av lydene må vi ha en digital-til-analog konverter ofte kalt D/A konverter. Denne oversetter lyden andre veien og gjør om datastrømmen til elektriske signaler. Disse kan så spilles av gjennom et avspillingsutstyr (f.eks. høytalerne til PCen). I noen datamaskiner er disse konverterne innebygget. På andre maskiner må man sette inn et lydkort.
I datamaskinen lagres lyden som regel til disk under innspilling. Det blir fort store datamengder på denne måten fordi lydsignalet måles titusenvis av ganger i sekundet pr. kanal. Stereolyd i CD-format bruker omtrent 10 Mb pr. minutt. Dersom du spiller inn på mange kanaler har du behov for en stor og rask datamaskin.
Når lyden er samplet og på plass i datamaskinen er det mange ting som kan gjøres med den. Det enkleste er å "klippe og lime". Siden alle lydredigeringsprogrammer viser lydkurven på skjermen er det mulig å redigere mye mer presist enn ved å klippe i lydbånd.
Det er også mulig å lage lyd direkte i datamaskinen, og det kan du gjøre med programmene i lyd-menyen på denne CD-ROMen.
Videre er det mulig å bearbeide lyden. Fra enkle operasjoner som å justere lydstyrken til avanserte prosesser som totalt endrer klangfarge og tonehøyde. Til slike bearbeidinger kan du bruke programmene i forvreng- og effektmenyen.
De fleste endringer som man kan gjøre med miksere og effektbokser kan man også gjøre med datamaskinen. Du kan justere f.eks. tonekontroll, endring av dynamikk (forskjellen mellom sterke og svake partier), romklang, kor og ekko. Programmer til dette finner du i effektmenyen.
Noen programmer gjør dette mens maskinen spiller. Det kaller vi prosessering i sann tid. I andre programmer må vi vente til lydfilen er ferdig endret før vi får høre resultatet.
På denne CD-ROMen forandres volum og panorering i sann tid, mens all lydbehandling endrer (eller egentlig lager nye) lydfiler.
Det finnes flere programmer som arbeider både med lyd og MIDI-styring av synthesizere. Noen av disse programmene kan analysere rytmen i et innspilt lydspor og tilpasse MIDI-dataene slik at de følger den samme rytmen. Det er også mulig å gå andre veien: å justere (eller kvantifisere som det heter) lydopptaket slik at det følger MIDI-dataene!
Endring av tempo på et lydopptak uten å forandre tonehøyden, eller endring av tonehøyden uten å forandre tempo er andre nyttige operasjoner datamaskinen kan gjøre.
Det er helt klart at datamaskinen er i ferd med å overta for båndopptakere og tilhørende utstyr som miksere og effektbokser. Dette skjer både i hjemmestudioer og i profesjonelle lydstudioer. I radio redigeres de fleste programmer på datamaskin. Til og med sendingen i radio kan gjøres mer eller mindre automatisk med alle innslag lagret på disk.
På mange lydkort sitter det en mer eller mindre avansert synthesizer. Denne består av en brikke som jobber med lyddata. Denne brikken har ofte en hukommelse for faste lyder (ROM), og en hukommelse for lyder som kan lastes inn av brukeren (RAM).
Nyere lydkort har både plass til RAM og innebygde effekter som romklang etc. Det gjør at man kan arbeide med lydene på samme måte som med profesjonelt utstyr.
Lydkortet styres av MIDI-meldinger. Disse kan komme fra et keyboard, en kontroller, eller fra et program i datamaskinen.
|
