Sammenheng mellom kunstuttrykk

DEL 1
Alle de kunstuttrykkene vi kjenner, slike som billedkunst, musikk, teater, dans eller poesi, har mye mer til felles enn de har hver for seg. Samtidig som vi lærer om et gitt kunstuttrykk, er det også viktig at vi lærer hva som ligger i begrepet "kunst". Spørsmålet er om det går an å snakke om kunst uten å snakke om kunstuttrykket. For eksempel: Hvis du vil lære å spille piano, er det også nyttig å lære seg noter. Det er også viktig at du vet hva musikalsk stil er, og at du vet hva som kjennetegner viktige komponister og kanskje også viktige pianister. Alt dette tilhører musikkens område, men for å forstå fullt ut hvordan ferdigheter i å spille et instrument og kunnskaper om musikk kan brukes, er det nødvendig også å tenke på hva som ligger i begrepet "kunst". Hva betyr det at musikk er et av flere kunstuttrykk? Hva er det som gjør at vi kaller en musiker, en maler, en danser, en skuespiller eller en forfatter for kunstnere?

Du er ikke bare musiker
En viktig side ved en utvidet forståelse av et fag er å skjønne at det du kan (kunnskaper) og det du klarer (ferdigheter) innen ditt eget kunstuttrykk ikke er en isolert størrelse. Er du en f.eks. en god musiker, har du også en større forståelse for andre kunstuttrykk enn du tror! På samme måte som musikk er ditt fag, så er også kunst ditt fag. Med andre ord, du som musiker har også det vi kaller en kunstfaglig kompetanse. Det å være kunstner er ikke bare å mestre ditt eget fag. Det er også at du har en forståelse for kunst generelt og derved også en forståelse for menneskenes tilværelse. Det aller viktigste er at du skjønner at når du utvikler deg som kunstner så utvikler du deg også som menneske.

Så, for å kunne arbeide videre med tanken om at det er en sammenheng mellom kunstartene, er det tre påstander vi bør akseptere:

1. Alle kunstuttrykk har et stort felles fagområde i tillegg til det som kjennetegner dem alene.
2. Alle kunstnere må forstå at de allerede har en mye større felles kunstfaglig kompetanse enn de selv tror, i tillegg til den spesialiserte kompetansen som kjennetegner deres eget uttrykk.
3. For å forstå dette fellesområde mellom kunstartene er det nødvendig å utvikle evnen til å tenke omkring, eller reflektere over, sitt eget kunstuttrykk ved å lære seg fellesfaglige begreper og tenkemåter.

DEL 2
Hvilke begreper er det da snakk om som skal være en forbindelse og forståelse kunstuttrykkene imellom? En fruktbar innfallsvinkel er å betrakte selve kunstverket som fenomen, både som en ting i seg selv og som opplevelse. Med dette mener jeg at et kunstverk, f.eks. en roman, et maleri eller et musikkverk, er en komposisjon av forskjellige elementer, samtidig som det også er en opplevelse hos mottageren. komposisjon har med oppbygningen av verket å gjøre, mens dramaturgi har med opplevelsen å gjøre, altså verkets dramatiske sider.

Et element i en komposisjon er en relativ størrelse. Står man langt borte fra et bilde, vil øyet oppfatte de store elementene, mens står man nær, vil elementoppfattelsen endre seg og komposisjonen endre karakter. Derfor er viktig at du bestemmer avstanden fra ditt ståsted til det verket du snakker om. For eksempel: Hvis du satt i et fly og så ned på Paris, ville din beskrivelse av byen være helt annerledes enn om du hadde spasert nede i gatene.

Denne måten å betrakte kunst på, der du tenker på forholdet mellom fjernt og nært, helhet og detalj, er viktig i forståelsen av begrepene komposisjon og dramaturgi i en fellesfaglig sammenheng.

Dramaturgi ligger mer innenfor mottagerens område, mens komposisjon tilhører kunstnerens. Vi kan ikke alltid regne med at mottageren har et forhold til komposisjon, men kunstneren bør i alle fall ha et forhold til dramaturgi, som er et forhold til "drama" og dramaets vesen. Når vi skal beskrive et verk som komposisjon, brukes begreper som "balanse" og "kontrast mellom de enkelte elementene". Men i det øyeblikk vi snakker om de kompositoriske elementenes samspill - det som har å gjøre med energi, spenning, atmosfære, temperament, o.l. - beskriver vi egentlig komposisjonens dramatiske egenskaper, og da er det snakk om dramaturgi. Altså kan vi si at "komposisjon" beskriver sammensetningen av elementene i et verk, mens "dramaturgi" beskriver virkningen av komposisjonen i tid og rom.

Med disse to begrepene som utgangspunkt ligger veien åpen for den videre ferd med fellesfaglige begreper og forestillinger innen den "kalde" komposisjonen og den "varme" dramaturgien.

DEL 3
Her er noen viktige temaer, begreper og forestillinger som kan brukes som springbrett inn i det store fellesområdet som kunstuttrykkene deler:

Elementenes form og sammenstilling
For å skjønne komposisjonens karakter kan vi forenkle elementene til deres grunnformer; i det todimensjonale bildet til kvadrat, sirkel og trekant;






i det tredimensjonale rom til sylinder, kube, kon og kule,




og i musikkens lydbilde til f.eks. prikker, streker og flater.








Det er ofte enkelt å betrakte elementenes sammenstilling ut fra to grunnposisjoner, nemlig om de står ved siden av hverandre eller oppå hverandre.


I musikken vil det være det samme som etter hverandre eller samtidig.

Elementenes karakteregenskaper
Hvis vi tar for oss hvert enkelt element kan vi snakke om deres struktur (oppbygning), tekstur (flatekarakter) og kontur (fasong). Her ligger kanskje den mest opplagte sammenhengen mellom kunstuttrykkene. Vi kan f.eks. beskrive en struktur som variert eller ensformig, eller en tekstur som åpen eller tett, eller en kontur som spiss eller rund. Klikk her for å høre et eksempel fra Giacinto Scelsi: "Pfhat", 2. sats, og forsøk å se sammenhengen med tegningen under.



Elementenes slektskap med hverandre
De forskjellige elementene i en komposisjon vil alltid stå i et kontrastforhold til hverandre; de vil alltid kunne beskrives som mer eller mindre like. Er det veldig stor forskjell på elementene, når det gjelder deres struktur, tekstur og kontur, sier vi at det er stor kontrast mellom komposisjonens enkelte deler. Når de er nesten helt like sier vi det er liten kontrast. Klikk her for å høre et eksempel fra Giacinto Scelsi: "Pfhat", 4. sats, og forsøk å se sammenhengen med tegningen under.



Elementenes atferd
Noen elementer forandrer seg uten å bli til noe annet. Dette kaller vi variasjon. Andre forvandler seg og blir til noe annet. Det kalles transformasjon.. (Ill. Escher.gif) Det finnes mange slags måter elementene i en komposisjon kan utvikle seg på, både i rom og tid. En vanlig forestilling om hva som skjer i rom, er å se på forholdet mellom forgrunn og bakgrunn, gjerne også med en eller flere mellomgrunner. Når vi snakker om hva som skjer i tid, bruker vi f.eks. forestillingen om hva som skjer før, under og etter. Klikk her for å høre et eksempel fra Giacinto Scelsi: "Pfhat", 1. sats, og forsøk å se sammenhengen med tegningen under.



Det som er nevnt hittil under del 3 har med verkets kompositoriske sider å gjøre. Her er noen temaer som har med verkets dramaturgiske sider å gjøre, altså hvordan forskjellige komposisjoner oppleves, ikke bare hvordan de er:

Elementenes virkning på hverandre
En komposisjon vil alltid bestå av noe og noe annet. (Hvis du har "noe", har du alltid også "noe annet", nemlig det som ikke er "noe" ...) Når det er snakk om opplevelsen av noe sammen med noe annet, kan vi si at det oppstår noe tredje, nemlig virkningen som noe har på noe annet. Dette kaller vi en interaksjon.


Alle elementene i en komposisjon står i et interaktivt forhold til hverandre. Når vi snakker om opplevelsen av et verk, om det er en musikalsk komposisjon, et teaterstykke eller et maleri, er det et uttrykk for den samlede, eller totale, virkningen av alle elementenes interaksjon. Klikk her for å høre et eksempel fra Giacinto Scelsi: "L'Ame Ailée", og hør sammenhengen i utviklingen av de to fiolintonene.

Elementenes grad og karakter av interesse
Alle elementene i en komposisjon vil fange vår interesse og oppmerksomhet på mange forskjellige måter: noe som beveger seg er (umiddelbart) mer interessant enn noe som ikke beveger seg; noe som står i sterk kontrast til noe annet er mer interessant enn noe som står i liten kontrast til noe annet, osv. (Ill. Boccioni.gif) Med andre ord, alt som "skjer" i en komposisjon vil være mer eller mindre interessant! Det kan derfor være viktig i forståelsen av et verk å danne seg en forestilling om hvordan de forskjellige interessemomentene opptrer. Er det mange eller få interessemomenter? Er det ett hovedinteressemoment, der alt annet er mye mindre interessant, eller er alt omtrent like interessant? Klikk her for å høre et eksempel fra Giacinto Scelsi: "Suites 8^II")

Verkets dynamikk
Både interaksjonen mellom komposisjonens forskjellige elementer og hendelser, og hvordan dette igjen skaper opplevelsen av forskjellige interessemomenter, har å gjøre med verkets dynamiske karakter. Begrepet "dynamikk" viser her til opplevelsen av energi og intensitet. Viktige spørsmål her er: Hvordan "vandrer" din oppmerksomhet mellom interessemomentene? Blir oppmerksomheten ledet i en spesiell retning, eller blir du hele tiden "avsporet"? Er "vandringen" rask eller langsom, systematisk eller rotete, enkel eller kompleks? Blir du grepet av verkets uttrykk eller stiller du deg likegyldig? Klikk her for å høre et eksempel fra Giacinto Scelsi: "Kya".

Verkets opplevelseskarakter
Noen verk oppleves som en tilstand mens andre oppleves som en prosess, med en utvikling fra A til Å. Når verket oppleves som "et sted å være", et rom uten begynnelse og slutt, og uten at du føler at det som skjer peker bakover eller fremover, men bare innover og utover, da kan vi si at verket oppleves som en tilstand. Men når du følger en utvikling, og du får opplevelsen av å være med på en fortelling av en interessant historie, med en begynnelse, en oppbygning mot et høydepunkt, og så en avslutning, da kan vi si at verket oppleves som en prosess. Klikk her for å høre et eksempel fra innledningen til Giacinto Scelsi: "Pranam II".