Lyd og rom

Dersom du spiller et musikkinstrument i et lyddødt rom, langt ute på en øde gresslette, eller under dyna, låter det ganske tamt, selv om du er aldri så flink til å spille. Vi er vant til å høre musikk i rom med en viss etterklangstid. Etterklangstiden er avhengig av hvilke byggematerialer som er brukt på vegger, tak og gulv. Klangen blir også påvirket av hvordan rommet er innredet og av hvor mange mennesker som befinner seg der.



Når vi hører musikk eller tale i et rom, hører vi først lyden direkte fra lydkilden, og deretter refleksjoner fra de forskjellige flatene. Lyden reflekteres/speiles i vegger/overflater nesten på samme måte som lysstråler når de møter et speil. Avhengig av hva slags materiale det er på veggene/overflatene reflekteres mer eller mindre lyd. (Som om speilet var mer eller mindre skittent). Forskjellige materialer reflekterer også forskjellig de ulike frekvensene. (Akkurat som om speilet hadde et tynt strøk fargemaling).

En glatt, hard og tynn plate reflekterer diskanten godt, men sluker/absorberer noe bass. En glatt, hard betongvegg, vil reflektere alle frekvenser. Gardiner, mineralull og til en viss grad eggekartonger vil f. eks. absorbere lyse lyder (diskant).

Et rom har ofte noen toner/frekvenser som blir mer forsterket enn andre. Disse kalles romresonanser.