KINDERTOTENLIEDER [Norwegian]
Friedrich Rückert [bokstavelig oversatt av Chr. Eggen]

No. 1
"Nun will die Sonn’ so hell aufgeh’n!"

Nå vil solen stå opp så lys,
som om det ikke hadde skjedd noen ulykke i natt.
Ulykken skjedde kun meg alene,
men solen, den skinner for alle!

Du må ikke stenge natten inne i deg,
men senke den i evig lys!
En liten lampe sluknet i mitt telt,
hilset være hele verdens Gledeslys!

No. 2
"Nun seh’ ich wohl, warum so dunkle Flammen"

Nå ser jeg klart, hvorfor dere ofte
så på meg med så mørke flammer,
o Øyne! Som om dere samlet all deres
makt, forent i ett blikk.

Men jeg ante ikke - for jeg var innhyllet i
tåke, spunnet av den blindende skjebne
- at strålen alt var på vei hjem,
dit alle stråler har sin kilde.

Med deres lys ville dere si meg:
Vi vil gjerne være hos deg,
men det har vår skjebne avslått.
Se på oss nå, for snart vil vi være fjernt fra deg.

Det som for deg bare er øyne i disse dage
vil i fremtidige netter kun være stjerner for deg.

No. 3
"Wenn dein Mütterlein"

Når din lille mor
kommer inn gjennom døren,
og jeg dreier hodet
og ser mot henne,
faller ikke blikket først
på hennes ansikt,
men litt lenger ned,
nærmere terskelen,
der, hvor ditt
kjære, lille ansikt pleide å være,
når du, skinnende av glede
fulgte med inn,
som du pleide, min lille datter.
Når din lille mor
kommer inn gjennom døren,
i skinnet fra lyset,
er det som om du alltid
kom inn med henne,
fortet deg bak henne,
som du pleide, inn i rommet!
Å du, frukt av din far,
Ah, for tidlig, for tidlig
slukkede gledeslys!

No. 4
"Oft denk’ ich, sie sind nur ausgegangen"

Ofte tenker jeg; de er bare gått ut!
Snart kommer de hjem igjen.
Dagen er skjønn! Vær ikke redd.
De går bare en lang tur.
Javel, de er bare gått ut
og kommer nå hjem igjen!
Vær ikke redd, dagen er skjønn!
De går bare turen opp til høyden!
De er bare gått oss i forveien
og vil ikke mer lengte hjem!
Vi når dem igjen der på høyden.
I solskinn! Der er dagen skjønn!

No. 5
"In diesem Wetter, in diesem Braus"

I dette været, i dette bruset,
aldri ville jeg sendt mine barn ut;
men nå har man båret dem ut,
og jeg hadde ingen ting jeg skulle ha sagt.

I dette været, i dette suset,
aldri ville jeg latt mine barn ut,
jeg var redd de ville bli syke,
nå er dette bare bortkastede tanker.

I dette været, i dette grufulle vær,
aldri ville jeg latt mine barn ut;
jeg ville fryktet at de kunne dø imorgen,
nå trenger jeg ikke lenger være redd for det.

I dette vær, i dette grufulle vær,
aldri ville jeg sendt mine barn ut;
men nå er de båret ut,
og jeg hadde ingen ting jeg skulle ha sagt!

I dette vær, i dette sus, i denne brus
hviler de, som om i morens hus,
ikke redde for noen storm,
beskyttet av Guds hånd,
de hviler som om i morens hus.

text data

print this