Isorytmikk

Isorytmikk er en annen antikk formaliseringsteknikk. Den begynte som en særegen organiseringsteknikk for rytme i motettene til Philipp deVitry  rundt 1300-tallet. Komposisjons-teknikken vokste fram av de modale prinsippene på 1200-tallet, den såkalte moduslæren. Prinsippet i isorytmikk er at en melodilinje - ténor - og et kortere rytmisk skjema - talea - kombineres. De blir hver for seg gjentatt et visst antall ganger. Dette sørger hele tiden for nye kombinasjoner av note- og rytme-verdi.

(defvar banbull 35)	 ;paven lyste hele greia lukt til...

(generator isorythm instrument-note (end banbull)
	   (setf note (item (notes d3 e f g a
				   d e c b2 a b c3
				   d e f g a
				   b g c4 b3 a g
				   a g)))
	   (setf rhythm (item (rhythms h. h q q e e)))
	   (setf duration rhythm))

 
Figure 4.3: Isorytmikk

Herr Vitry skrev skriftet Ars Nova  som ble grunnleggende for den polyfone musikken i Europa fra 1300-tallet og videre. Han og hans samtidige var på jakt etter måter å organisere flerstemmghet på i formale termer. Resultatene de oppnådde ble kraftig reagert mot av øvrigheta (kirken), tilsynelatende uten å hemme utviklingen av polyfonien.