- ...kula.
- 74#74
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
- ...dB
- Faktoren 20 ser litt tilfeldig ut. dB-skalaen er egentlig tenkt brukt
i forbindelse med effekter, ikke amplityder. Effekten er
proporsjonal med kvadratet av amplityden. Faktoren blir derfor 10 hvis
vi snakker om effekter. Hvis vi i tillegg snakker om Bel istedenfor desi-Bel,
blir faktoren 1, i analogi med f.eks. liter og desiliter.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
- ...faseforhold.
- Det er imidlertid ikke uvanlig at spektrografer også kan
vise "fasespekteret"
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
- ...envelope.
- Det finnes et godt norsk ord, nemlig omhyllingskurve. Dette
er imidlertid ikke mye brukt i musikkbransjen.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
- ...ringmodulasjon).
- Vi vil faktisk høre 10 pulser i sekundet, fordi vi får
en amplitydetopp både for den positive og den negative halvperioden
til den modulerende sinusoiden. Den sanne periodisiteten er imidlertid
5 Hz, fordi annenhver topp er "snudd opp ned" (denne fotnoten er sikkert
bare forvirrende).
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
- ...mellomøret.
- At de "lyse" sansehårene ligger mest ubeskyttet er nok noe
av årsaken til at vi mister de høye
frekvensene først når øret skades av kraftige lyder.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
- ...her.
- Dette heter homogene randbetingelser i matematikken
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
- ...sinusoider.
- Hvis vi tenker oss at vi utvider strengen periodisk, følger
dette av Fouriers teorem
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
- ...meter,
- Målt på et eksemplar som er utstilt på
Paleontologisk Museum i Oslo. Gå og ta en titt selv!
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
- ...nøyaktighet
- At ørkenreven har så store ører kan delvis også
ha med temperaturkontroll å gjøre
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
- ...plan.
- Når en katt jakter, peker ørene framover mot byttet som
den vil lokalisere. Når den er redd, peker ørene utover, slik at
den får en mer omnidireksjonal respons som kan oppfange fiender som
kan komme fra alle retninger.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
- ...hørselen.
- Se Norges Dyr, Fuglene, bind 5
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
- ...retningsbestemmelsen
- Senere refleksjoner gir ytterligere
informasjon som også bidrar til retningsbestemmelsen
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
- ...resultat
- Dette avsnittet er ikke helt korrekt og fullstendig. En
av flere kompliserende faktorer er effekter av pulsbredden fra
D/A-omformeren.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
- ...D/A-omformerne.
- Igjen er dette noe forenklet, idet kvantiseringsstøyens
energi-innhold gjennomsnittlig er noe mindre enn peak-verdiene vi har
sett på. En mer korrekt likning er 143#143.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
- ...Nyquist-frekvensen.
- Dette kan ofte høres som en ringing på samplere når
man transponerer langt ned, fordi rekonstruksjonsfiltrene ikke følger
med samplingsfrekvensen nedover. Denne effekten blir ofte feilaktig kalt
aliasering.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
- ...ringmodulasjon.
- Også kjent under navn som blanding, heterodyning,
balansert modulasjon
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
- ...carrier.
- Denne ordbruken er tatt fra radioteknikken
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
- ...modulatorfrekvensen
- Bemerk analogen til ringmodulasjon, men der hadde vi bare to
sidebånd
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
- ...senkes.
- Dette er et mye brukt test-signal, og kalles en chirp
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
- ...tid.
- Terje Syversen: Syntese av Musikalsk Lyd, hovedoppgave ved
Institutt for Fysikk, Universitetet i Oslo
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
- ...bredere)
- I kvantemekanikken er dette kjent som Heisenbergs
usikkerhetsrelasjon. Hvis vi betrakter partikler som bølger, vil
frekvensen avhenge av partikkelens masse etter likningen 184#184 der
f er frekvens, m er masse, c er lyshastigheten og h er Planck's
konstant. Et elektron har meget liten masse og dermed meget liten frekvens.
For å bestemme massen (les: frekvensen) må vi dermed betrakte
elektronet over et langt tidsrom, slik vi så over. Siden elektronet
beveger seg i løpet av dette tidsrommet, vil bestemmelse av posisjon
og fart bli upresis. Vi kan derfor ikke angi en bestemt posisjon for
elektronet, men bare plassere det innenfor et område som vi kaller
en elektronsky. Usikkerhetsrelasjonen er gjenstand for mye mystisering
og tåkelegging (New Age, Frithjof Capra etc.), men som vi ser dreier
det seg om en høyst prosaisk og grei sammenheng.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
- ...frekvensområde.
- Vi håper at det er bare en slik sinusoid komponent i hver
kanal, men dette vil ofte ikke slå til (f.eks. ved hvit støy)
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
- ...(korn).
- Bergarten granitt består av bittesmå korn, og har
fått sitt navn av den samme stammen
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
- ...separat
- Det er den engelske komponisten Trevor Wishart som har pekt på
dette
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
- ...dette.
- Hvis delay-tiden settes meget liten, er vi tilbake i Karplus-
Strong-algoritmen!
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.